Sihi tzu/Shih tzu

Shih tzu tilhører gruppen av små tibetanske hunderaser og har røtter som strekker seg til fjellene i Tibet, men det er trolig en misforståelse rasen er tibetansk. Denne lille hunden hevdes å ha eksistert i århundrer og den var en favoritt blant aristokratiet i det tidligere Mansjuria og senere også i Kina.

Opprinnelsen til shih tzu er uklar og omdiskutert. Den er neppe tibetansk, men har trolig blodslinjer som stammer fra både Tibet og Kina (Mansjuria). Opprinnelsen henger kanskje sammen med en hundegave(løvehunder) gitt av Dalai Lama til herskerne av Mansjuria i 1643. Denne gaven må trolig sees i sammenheng med Mansjurias massive maktoppbygging på denne tiden, noe som ledet fram til den mansjurske invasjonen av Kina året etter. Man snakker allikevel om en hund som beviselig er nært beslektet med hunder fra antikken og ulv, men de ble ikke endelig formet før på et mye senere stadium. Det genetiske utvalget viser også at shih tzu er beslektet med gruppen av typiske gjeterhunder som shetland sheepdog, collie og belgisk fårehund.

De små løvehundene skal ha blitt svært populære ved det keiserlige hoffet, noe som senere trolig førte fram til den hunden vi i dag kjenner som shih tzu. Hvor lang tid det tok å forme rasen vet man ikke, men at den har et kinesisk navn tyder på at det ikke kan ha skjedd før mot slutten av 1600-tallet.

Shih tzu er en liten hund med langstrakt, kraftig kropp. Hodet er rundt og skallen ganske bred. Markert stopp og ca. 2,5 cm lang neserygg. Snutepartiet er bredt og kvadratisk og har kort nese. Øynene er store og runde og kan være mørke eller lyse, avhengig av pelsfargen. Den har relativt store hengeører og ed lange ytterører. Ryggen er rett, bakdelen er velutviklet og lendet kraftig. Halen er høyt ansatt og har rikelig behåring. Den bæres i bue over ryggen. Lemmene er korte og muskuløse, og labbene runde i formen (kattefot) og har sterke poter på undersiden. Høyden skal ikke overstige 26,7 cm. Vekten skal være 4,5-8,1 kg (idealvekt 4,5-7,3 kg), avhengig av kjønn og type.

Pelsen er lang, tett og rikelig, slett og ganske glatt. Underullen er relativt tett. Behåringen på hodet er lang og henger ned langs sidene og over øynene. Snutepartiet har velutviklet mustasje og skjegg som vokser helt opp til nesen langs snutesidene. Alle farger er tillatt, men hos flerfargede hunder foretrekkes hvitt bles i pannen og hvit haletipp.

Shih tzu er normal svært aktiv og selvstendig, men vennlig, lite støyende og glad i å leke. Overfor fremmede er den likegyldig, men den vil typisk varsle når det kommer folk den ikke kjenner. Den store pelsprakten krever daglig vedlikehold (kamming og børsting). Mange velger også å sett opp det lange pannehåret, slik at øynene blir frie. På grunn av den rike pelsen tåler denne hunden dårlig varme.